Prosjektet er støttet av:

Teknisk kurs i mathåndverk med både tradisjonell og konseptuell tilnærming.
31.8 – 3.9. 2017

Visningsted: LAT 63 - Frösön, Östersund. 

Sted: Jämtland, svensk matregion, Östersund som UNESCO´s mathantverkssentrum.


PROGRAM

FREDAG 01.09.17:
07.45: Avreise fra Frösön til Storlien. 
10.00: På Storlien blir vi møtt av kursholderne Lena Flaten og Niki Sjölund som legger opp tur etter vær og forhold. Innføring i sopp (svamp) og landskap, soppkurs, vandring med kaffepause, lunsj i Flammans Skafferi sine lokaler,
mathåndverkskurs og tre retters middag på kvelden.

 

LØRDAG 02.09.17:
Aktivitetene denne dagen vil være konsentrert rundt Kunstarena Lat. 63.
 09.30: Sopp og samfunn. Prosjektleders skråblikk på sopp som materiale i et samfunnsperspektiv.
 10.00: "Crash – course" i plantefarging. Marit Moen har med seg  Lene Jacobsen som gir oss et kort innblikk i hvordan spiselige vekster også kan bli brukt til farging av naturmaterialer. Du får kunnskap om fargeemne, koking av fargesuppe og farging. Kurset fokuserer rundt tradisjonelle håndkunnskap og teknikk , men vi stiller såklart en ”heksegryte” til disposisjon for egen utprøving før vi avrunder kurset. 
14.30: Avslutter kurs
16.00: Åpent kjøkken. Gutta fra Jamtlands Vingård og Urtegården Øst viser oss ulike teknikker innen konservering og videreforedling av sesongens bær og frukt. Tradisjonelt mathåndverk og eksperimentering, alt med utspring fra Tante Augustas kokebok. Denne delen vil være åpen for publikum, som også vil få se resultater fra plantefargeprosessen tidligere på dagen. (Mathåndverksdemo varer ca i to timer)

19.00: Middag. Lag egne grillspyd. Vi har leid en stor kullgrill og fyrer opp!
 
SØNDAG 03.09.17:
Fra 09.00: Felles frokost på hotellet.  Utsjekk og oppsummering. 

Tema/Bakgrunn:
Maten griper inn i alle aspekter av livet og er noe alle mennesker må forholde seg til, og slik har det vært så lenge mennesket har eksistert. Mat er ikke bare noe vi spiser for å få næring, opplevelsen av maten spiller også en viktig rolle for oss. Siden maten er så sentral for menneskene, har den også satt sine spor i verdenshistorien, både i form av råvarer som et rammeverk for samfunn og den sosiale dynamikken som inkluderer alt fra biopolitikk til forbrukerkultur. Et mathåndverk kjennetegnes ved at menneskets hånd og kunnskap har vært med i hele produksjonskjeden og gjerne at den er laget av kortreiste del-komponenter. Fra uminnelige tider har naturens råmaterialer vært en relativt allmenn tilgjengelig ressurs.

Mat oppleves både personlig og relasjonelt. Den kan være et utrykk for individuell identitet, men også en viktig del av vår felles kulturarv. Både kunsthåndverket og billedkunsten har i hele sin eksistens diskuterer mat fra ulike ståsted. Som beholdere for mat, som taffel, som måltidet (preformance), som stilleben, og mat som selve kunstmaterien. 

Hunger kan være både en lengsel i kroppen og mellom mennesker. Både mat og kunst kan forklares både som næring og som en trang. Man finner mange fellestrekk når man beskriver mat og kunst, men som håndverksprosess og kunstnerisk materiale skal vi i workshop MATHÅNDVERK ha fokus på prosessen der maten starter som et fysisk materiale vi finner i landskapet rundt oss, og veien fram til den blir en del av materialet i vår kropp. 

Sammen med LAT 63, Flammas Skafferi og Eldrimner Nasjonalt Ressurssenter for mathandverk i Sverige, skal vi utvikle et teknisk kurs i mathåndverk med en tradisjonell og konseptuell tilnærming. Dette blir en todelt workshop den ene delen vil foregå ute, med leting etter og sanking av råvarer og den andre delen inne i hallen til Lat 63. 

 

Teknisk kurs der deltagere følger hele prosessen med gamle håndverksteknikker innen sävslöjd.
7.6 - 10.6 2018

Visningssted: Malakta Art Factory - Malax, Vasa i samarbeid med Østerbotten hantverk.

Sted: Kronoby, Österbotten

PROGRAM

TORSDAG 07.06.18:

09.15: Avreise til Eija Koski

10.00 - 15.00: Himmeli workshop hos Eija Koski, inkl. lunsj

16.00: Middag på Malakta

18.00: Avreise til Vaasa

19.00: Artist talks v/ Ingrid Becker, Anna Nordström og Riitta Ikonen på Loftet, Vaasa

Sauna på Malakta

FREDAG 08.06.18:

10.00: Oppstart workshop i sivfletting på Malakta v/ Lilly Swanljung

12.00: Lunsj

13.00: Workshop fortsetter

17.00: Tur til Åminne, med middag

LØRDAG 09.06.18:

10.00: Workshop på Malakta fortsetter

13.00: Lunsj

14.00: Workshop fortsetter

14.00 - 16.00: Åpent hus i workshoplokalene 

19.00: Grilling og fest med innbudte gjester

SØNDAG 10.06.18:

09.00: Felles frokost med gjennomgang og avslutning

11.00: Avreise til Mia Damberg sitt atelier i Vaasa

Transport til tog/ fly

Tema/bakgrunn:
Siv gror ved innsjøer, tjern, og elvemunninger, dette former en betydelig del av kulturlandskapet og kulturhistorien i denne delen av Finland.

Sivsløyd er en del av den lokale kulturarven og en håndkunnskap som få av den eldre generasjonen kan lære videre i dag. I artikkelen «I Sävslöjden från Kronoby - ett Österbottnisk kulturarv» plasserer Katarina Andersson håndverket og prosessen historisk, geografisk og sosialt. Hun skildrer hvordan høsting, de tekniske prosessene og handelen knyttet til siv formet stedet over tid.

Viktigheten med håndverket knyttet til siv har variert med tiden, der den østerbotniske landsbygda gjennomgikk en kraftig økonomisk strukturforandring fra jord og skogbrukssamfunn til industri og service-samfunn på 50-tallet. Kronoby sitt sivarbeide var mest knyttet til fletting av kurver, matter og tøfler. Men man skildrer også at dette materialet ble brukt arkitektonisk som flettverk til forsterking/forskaling av vegger i bygninger. Fletting regnes trolig som opphavet til vevteknikken. 

I HUNGER ser vi den tradisjonelle fletteteknikken i strå relevant i flere deler av kunsthåndverket som en konkret overførbar sammenføyningsmetode som kan benyttes med ulike materialer. Men også i mer overført betydning, der vi i dag f. eks kan opplever fletting i form av programvareteknikk der data fra to eller flere kilder samles til et felles resultat. Eller som biltrafikk som sammenflettes fra to kjørefiler også kalt ”glidelåsregelen” som innebærer at ingen av de kjørende har fortrinnsrett, men begge parter skal vike for og tilpasse hverandre. Fletting både som teknikk og som tendens i tida. 

Vi samarbeider med foreningen Österbottens hantverk rf. som vil organisere og bistå oss med fagressurser som trengs til prosessen med å høste og oppbevare sivet som skal brukes til workshop. Fra deres medlemmer og utvidede nettverk vil de hente nestorer innen faget sävslöjd 

Deltagerne vil få anledning til å følge hele prosessen fra høsting, bearbeiding ute i landskapet til ulike fletteteknikker med siv. Hoveddelen av workshopen vil foregå inne i lokalene til Malakta, der det deler av dagen også vil bli anledning for publikum å se kunstnerpresentasjoner og demonstrasjoner av enkeltteknikker innen dette håndverket.  

Foto: Gunnar Bäckman, Vasa.

 

Workshop med tradisjonell og konseptuell tilnærming til blåleire. 
20.8-24.8 2018

Visningssted: Trondheim - Fellesverksted, Uterom, Ladebekken

PROGRAM

TIRSDAG 21.08.18:

09.00: Seminar: Blåleire, på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

12.00: Lunsj

13.00: Besøk på Trøndelag Senter for Samtidskunst

14.00: Vi graver leire på Lade

17.00: Middag

19.00: Besøk og demonstrasjon av støpeteknikk på verkstedet til Tovelise Røkke - Olsen

ONSDAG 22.08.18:

09.30: Oppstart av workshop i Kongens gate 27 v/ Marianne Mo

12.00: Lunsj

13.00: Workshop fortsetter

18.00: Middag

TORSDAG 23.08.18:

09.30: Workshop fortsetter i Kongens gate 27

12.00: Lunsj

14.00: Workshop fortsetter

17.00: Avreise til Fosen og Ingrid Becker, omvisning på verkstedet, middag og fest

FREDAG 24.08.18:

10.00: Felles frokost med gjennomgang og avslutning

Avreise til Trondheim

Tema/bakgrunn:
Dette er en workshop med både en tradisjonell og konseptuell tilnærming til blåleira som både vil foregå i byrommet og på verksted. Her skal deltagerne jobbe med leiras overflate, både gjennom tradisjonelle håndverkstekniker på keramikkverksted og fysisk med sin egen kropp som verktøy ute i byrommet.

For 10.000 år siden lå Trondheim under vann. Byen er bygget på gammel sjøbunn. Ørsmå partikler som isen hadde slipt løs fra berggrunnen ble fraktet med smeltevannet i elvene. Breslammet sank ned på fjordbunnen og dannet tykke lag av blåleire. På Lade i Trondheim er arbeidet begynt med å lage en ny bydel - Ladebyhagen. Her graves blåleire opp for å gjøre plass til parkeringshus, leira flyttes og blir formet til nye landskap. 
 

Arkeologene kjenner til keramikk fra vikingtid, men deretter var det en lang periode uten pottemakervirksomhet i Norge i middelalderen.

Rik tilgang til råstoffet blåleire bidro til at det tidlig på 1700-tall blomstret opp flere pottemakerverksteder i Trøndelag. Dette var verksteder hvor det ble produsert et bredt spekter av brukskeramikk som i dag har stor interesse blant samlere og arkeologer.

Arkeolog Ian Reed forklarer Trøndersk keramikk sitt særpreget ved at den er sammensatt av veldig mange elementer. – Vi finner ikke ett enkelt særtrekk, men det er flere ting som gjør denne keramikken spesiell, blant annet samspillet mellom form, farge og de dekorative elementene. 


På slutten av 1890-tallet skjedde det en endring i norsk pottemakeri. Kunstnere begynte å utrykke seg i keramikk, og noen av disse var ikke tilknyttet pottemakermiljøet. Fra Trondheim kom en av de fremste keramikkunstnere på begynnelsen av 1900-tallet, Annar Aune, som hadde sine røtter i det tradisjonelle pottemakerfaget.  Han gikk i pottemakerlære i årene 1896–1900. Aune studerte i flere år i Danmark hos keramikeren H. A.Kähler, og som skulptør. I 1906 overtok han et potteri i Trondheim som var bygd av bestefaren Erik Lund i 1840-årene, som igjen var av gammel pottemakerslekt. Aune brakte med seg hjem nye ideer, blant annet bruk av flyteglasur.

 

I Trondheim vil vi undersøke tradisjonelle håndverksteknikker knyttet til blåleira samtidig som vi vil skape en bevissthet rundt hva og hvor dette råmateriale er i dag. 
 

 

HUNGER avsluttes med en kuratert temautstilling på TSSK, og det vil bli åpnet opp for å sende inn resultatene av utforskingen og kunnskapsdelingen som har foregått i løpet av workshop-perioden til juryering. I prosjektet Hunger er hovedfokuset på kunnskapsdeling og prosess, og det settes ingen krav at deltagerne skal produsere ferdige verk for innsending til temautstillingen. Men ferdige verk produsert under prosjektperioden er helt klart ønskelig for en endelig materialisering av prosjektet.

Arrangementer: 

1.12.18: Åpning av utstillingen kl. 16.00

8.12.18 - 9.12.18: Trondheim Tegl. Teglproduksjon i utstillingen v/ Sigrid Espelien og Tovelise Røkke - Olsen

9.12.18: Norsk leireindustri fra middelalder til nyere tid. Presentasjon v/ Ian Reed kl. 11.00

12.12.18: Konfektproduksjon i utstillingen kl. 16.00 - 19.00 v/ Kristina Svinvik

18.1.19: Spilleregler og spillerom. Samtale v/ Mikkel B. Tin og Edith Lundebrekke kl. 18.00

19.1.19: Du som dimensjonerer porene mine. v/ Margrethe Aas og Ingrid Becker kl. 14.00

19.1.19 - 20.1.19: Anna Nordström. Arbeidsopphold i utstillingen

Oversikten over arrangementer oppdateres etterhvert som de blir bekreftet, og vi tar forbehold om eventuelle endringer i programmet.