Prosjektet er støttet av:

Jeg arbeider med tekstile teknikker og tekstile naturmaterialer. Jeg fletter med fibermaterialer jeg finner i naturen rundt meg, som for eksempel bark, pil og siv. Det er utviklende, spennende og frigjørende å kunne arbeide tverrfaglig som vi har gjort i prosjekt Hunger. Leire var et nytt materiale for meg, og det var spennende å oppdage hvor nært beslektet materialet er med flettverk. De representerer begge gamle håndverk som har utviklet seg sammen med mennesket helt siden opprinnelsen.

Med Hunger opplever vi sanselighet i møte med materiale og utførelse, og en sterk følelse av å være i kontakt med og koblet til handlinger som mennesket har utført i uminnelige tider. For å overleve og for å skape skjønnhet. Dette er noe av det jeg er opptatt av i forhold til håndverket og koblingen mellom ide, funksjon og estetikk. Jeg har bakgrunn fra tekstil og har i hele mitt kunstnerskap jobbet med ornament og mønsterdannelse. Etter hvert også i andre materialer enn tekstil.

Jeg jobber med lokal blåleire, støper i gipsformer og bygger i pressformer. Selv om jeg på nåværende tidspunkt har utforsket og utført det meste i blåleire er mathåndverk/sopp, himmeli og sivfletting med i prosessene. Materialene har vært integrert i leira, men brenner bort. De har satt spor i meg og setter nå synlige spor i keramikkarbeidene. Hunger har vært en prosess fra vi møttes første gangen, det har blitt lettere for hver gang, og framstår nå mer som en helhet.

Jeg har akkurat startet som stipendiat ved Universtitet i Bergen, der jeg skal utforske kunnskap, “skill”, gjennom “deskilling” og “reskilling”. På mange områder omhandler Hunger flere av de problemstillingene som opptar meg nå.  Et par år før jeg ble invitert inn i prosjekt Hunger hadde jeg allerede startet på ideen med å arbeide med andre materialer, men det kjentes veldig vanskelig i og med at jeg til nå kun hadde konsentrert meg om keramikk. Hvor går grensen for fagområdet materialbasert kunst? Hva er min praksis hvis jeg tar bort leiren? Prosjekt HUNGER ble en tillatelse til å eksperimentere med materialer jeg ikke jobber med til vanlig.

Det har varit ganska lätt att styra Hunger projektet till att omfatta de teman jag vanligtvis arbetar med, det som finns gömt i vårt undermedvetna, våra minnen och minnet i allmänhet. Jag har använt workshoparna till att arbeta med händerna, men också till att samla på möten och historier. Det är så jag arbetar annars också.

Jeg mener vi trenger å endre forbruksvanene våre. Vi kan ikke lenger ha forbruk som hobby, kanskje må vi erstatte det med å lage ting. Å gi istedenfor å ta. Kunsthåndverk og håndverk kan spille en avgjørende rolle i hvordan vi blir nødt til å endre verden og måten vi lever på.

Jeg jobber med skulpturelle verk i hovedsakelig tekstile materialer og teknikker. Jeg tenker gjerne på verkene som en slags vrengt kroppslighet der det indre livet, følelser og drifter, er utsiden av kroppen og uttrykkes gjennom form og overflate. Det mest verdifulle ved Hunger var friheten som oppsto i møtet med materialene, det å få lov til å leke og få nye inntrykk. Tanker og materialkunnskap som velkomment og nådeløst siver inn i kunstpraksisen.

Det essensielle i prosjekt Hunger har vært møtene i ulike workshops. Det å arbeide side om side med kolleger som forstår viktigheten av håndens kunnskap, materialets verdi og gleden i å skape fritt.

I often work outdoors in collaboration with people and am interested in the unexpected.


The materials I use are often found in nature; along some hillside, plateau or shore and generally used exactly as they’re found. These grasses, mosses, rocks, Ice etc. are assembled often onto a person with the help of the many spools of rusty wire that I travel with.

After the constellation is captured on film, the sculptures are dismantled and materials returned to where they were found.

Exploring the relationship between people and their surroundings is never boring.

Alle bilder: © Riitta Ikonen & Karoline Hjorth.